Jeg fant et helt nytt sted i byen Araruama. Jeg passerte stedet tilfeldig på en busstur og plutselig så jeg et skilt der det sto Botanico das Asas. Parken ble åpnet 27 januar 2024 og skal ha utstillinger av forskjellige fuglearter. Jeg tok turen alene, på en Fredag. Jeg har reist mye rundt på egenhånd i det siste og jeg føler at jeg får en mestringsfølelse etterpå. Araruama er ikke lange stykke unna der vi bor.
Jeg hoppet på en liten minivan som putrer mellom nabobyene i distriktet og turen kostet 6 reais. Jeg har aldri sittet så ubehagelig før. Jeg skallet i taket et par ganger pga den lave høyden og 3 seteren jeg satt i var egentlig ikke plass til mer en to mennesker. Jeg er kanskje litt bred, men en mindre van har jeg aldri sittet i noengang. Det var trangt og ubehagelig og det kom på fler og fler folk. Jeg satt igjenklemt på den korte turen og var overlykkelig da jeg kom frem så jeg endelig kunne strekke på beina, og resten av kroppen. Det knaket i både rygg og knær, men jeg takket høflig for turen og gikk videre.
Jeg kom frem til parken tidlig. Den åpnet klokka 09.00 og jeg var der ved 08.00 tiden. Det var fryktelig varmt allerede og den flotte parkeringplassen hadde nok av trær og gjemme seg under. Sitte i skyggen å vente er ren luksur på denne tiden av året. Jeg var allerede gjennomsvett. Det var fryktelig varmt og varmen forverret seg utover dagen.
Det var gratis inngang og den hyggelige vakten som satt nedslengt i en stol ved inngangen ønsket meg velkommen. Jeg synes han så veldig sløv ut der han satt og han enset meg knapt da jeg gikk inn. Jeg vet ikke om varmen hadde tatt knekken på fyren eller om han bare hadde hatt en dårlig natts søvn der han satt og halvsov. Uansett var parken imponerende da jeg endelig kom meg innenfor gjerdet.
Det første stedet jeg besøkte var et stort bur med sommerfugler i. De forskjellige artene i forskjellige farger var egentlig ikke så imponerende. Jeg er ikke så interessert i insekter. Jeg gikk videre til det andre store buret ved siden av. Der var papegøyene. De fargerike fuglene imponerte mye mer, men de begynte å skrike noe forferdelig. Alle sammen samtidig. Jeg skjønte ikke hvorfor. Kanskje de ikke likte alle folka som hadde flokket seg rundt hjemmet deres?
Jeg spaserte videre. Jeg hadde på meg slipperser, helt nye og de knagde seg inn på framsiden av foten. Heldigvis var det nok sitteplasser inne på stedet. Det var satt opp trebenker over alt. Jeg satte meg under et tre i skyggen for å hvile litt. Det var oppmerkede grønne små flekker der folk kunne ha piknik. Strømuttak var det også til å lade mobilen. Jeg skal si stedet imponerte.
Rett ved siden av meg der jeg satt å hvilte kom det en enorm fugl. En emu. Heldigvis var den ingjerdet for den så skummel ut. Det var flere fugler inne på det avstengte området. De var en del mindre enn emuen, men til gjengjeld hadde de vakrere og fargerike fjær. Emuen kom vist fra Australia og de fargerike fuglene fra India eller var det Asia? Det var satt opp en stor plakat man kunne lese hvor de var fra. Vakre var de uansett selv om emuen så forferdelig hissig ut.
Jeg gikk videre og kom frem til et flott sted man kunne bl.a fylle opp vannflaser. Jeg hadde allerede drukket opp 1.5 liter jeg tok med hjemmefra så jeg fylte den tomme flaska opp igjen, helt gratis. Det var benker og flotte trebord de hadde laget til der også. Jeg satte meg, men mat hadde jeg ikke med. Matområdet som de kalte det hadde overbygd tak og jeg fikk atter engang ly for sola. Jeg så ingen steder man kunne kjøpe mat, men ei dame kom springende og delte ut kjærlighet på pinne. Jeg vet ikke hvorfor, men det var en hyggelig gest. Den hjalp ikke så mye på sulten som hadde rukket og kommet, men det var bedre enn ingenting. Hun var vist med ei religiøs gruppe inne på stedet. Jeg overhørte de ba en bønn og de skrek halleluja omtrent samtidig. Jeg holdt meg på avstand og knasket på kjærligheten på pinne jeg fikk.
Det lille sukkeret jeg fikk i meg ga meg ny energi. Jeg gikk videre til noen andre bur. De var noe mindre og det var flere av dem. Der møtte jeg noen som jobbet der også og fikk slått av en liten prat. Jobben deres var å gjøre rent disse bura. Det virket som en grei jobb. Jeg har måkt møkk fra pp en enorm kyllingfarm og jeg hadde nok likt denne jobben bedre. Fuglene kom fra forskjellige verdensdeler, men det var noen andre dyr jeg la mest merke til like ved. De kaltes direkte oversatt små griser fra India. De fikk sikkert navnet fordi ifølge plakaten som sto foran buret så spiste de sin egen avføring. De var egentlig litt ekle å se på.
Brasilrundt 