Ifolge Google maps er det et landemerke i nabobyen Arraial do Cabo. Ikke i sentrum av byen, men et godt stykke unna. Jeg har vært i området flere ganger, men landemerket som ligger på ei strand som heter Praia caiçara arraial har jeg aldri sett. Jeg kan ikke huske jeg har vært på stranda før heller så jeg er litt spent. Den ligger inntil Atlanterhavet og jeg vet av erfaring at vannet ofte er veldig kaldt på de strendene som ligger etter havet. Det er fryktelig varmt her i Brasil nå, og byen Iguaba Grande er ekstra varm om sommeren. Jeg har dratt på meg soleksem som begynner å bli verre og verre for hver dag. Varmeperioden har ingen ende på seg. Jeg håper noen kalde avkjølende dukker i Atlanterhavet vil gjøre susen. landemerket heter forresten Bastão (Torre Marinha).
Jeg var sjåfør og det var utrolig behagelig å kjøre etter atlanterhavet med vinduene nede. Vi har ikke air condition men hvem trenger det i denne kalde trekken fra havet. Etter en times kjøring var vi fremme. Stedet var enkelt å finne.
Stranden var imponerende. Krittvitt sand og litt for høye bølger. Det var satt opp varselskilt at bading var på eget ansvar og det var ingen livreddere i området. Sanden var glovarm og gå på og det var 500meter jeg måtte gå til landemerket. Skuffende greier. Dette var ikke en imponerende turistattraksjon. Jeg skjønte heller ikke helt hva det egentlig var. En lang betongstolpe på stranden. Ikke noe skilt, eller forklaring på hva dette skulle være. Jeg fant heller ikke noe på internett. Kanskje det var et tidligere gammelt fyrtårn? Jeg fikk ikke stått og tenkt så lenge. Den varme hvite stranden brant føttene mine og jeg måtte skynde meg for å avkjøle de i havet. Jeg hadde rett. Vannet var bikkjekaldt. Jeg og kona brukte dagen her og det ble mange avkjølende bad. Stranden var skummel og bade i. Sterk understrøm og høye bølger. Jeg gikk selvfølgelig ikke langt uti.
Det var et gammelt vakttårn på stranden. 2 etasjer. Kona satte seg i solstolen ved siden av bygget som kastet skygge over et lite området. Hun kan ikke svømme så atlanterhavet holder hun seg unna. Bygget var bygget i treverk, og begynte å bli litt værslitt. Hva bygget hadde blitt brukt til vet jeg ikke. Kanskje det hadde vært livreddere på denne stranden før og de brukte dette høye trehuset? Det var et populært sted for barna som kom på stranden. De fløy opp og ned trappa som førte de til andre etasje så de fikk utsikt over havet og stranda forøvrig. Jeg fikk aldri mulighet å gå inn i bygget. Det var altfor folksomt, men kanskje jeg tar turen tilbake hit. Landemerket derimot gidder jeg nok ikke å besøke to ganger.
Brasilrundt 