Jeg og kona hadde et lite ærend i nabobyen Sao Pedro da Aldeia. Det var fryktelig varmt denne dagen. Det virker som denne byen alltid er ekstrem varm. Kanskje det bare er en følelse jeg har, men svetten har en tendens til å renne litt mer når man spaserer rundt bekymringsfritt i denne strandbyen. Koselig by uansett, og selv om den ikke er et populært reisemål for turister liker jeg stedet godt.
På veien hjem fikk kona øye på et saltmuseum. Jeg vet ikke om det nettopp har åpna eller hvorfor jeg ikke har fått øye på det tidligere. Kanskje pga beliggenheten og størrelsen på bygget? Museet lå like utenfor sentrum etter hovedveien til Iguaba, men bygget var ikke av de største. Lett å kjøre forbi når man følger med på helt andre ting. Man passerte strandveien som går inn til byen og stedet lå like etter det store Sao Pedro skiltet. Det stedet har jeg skrevet om før.
Konas idé å stikke innom. Vi fant en parkering og jeg måtte atter engang gå ut av bilen og bli grillet av den intense sola. Hva utsetter man seg ikke for for å behage sin bedre halvdel. Jeg ville mest hjem og ta meg en kald dusj. Det var gratis inngang og vi ble møtt av 2 sjarmerende damer i resepsjonen. Heldigvis var det overbygget tak så jeg fikk ly for sola også. Det var det jeg satte mest pris på.
Vi så først en 10minutters filmklipp om museet og om saltens historie. Museet var tidligere et hus som eierne hadde donert bort så folk som meg kan spasere rundt gratis nå idag for å lære om salt. Jeg takker for donasjonen, men egentlig var dette et gørrkjedelig sted. Jeg klarte knapt holde øynene åpne og nesten sovna av kjedsommelighet under den korte filmen og et lite øyeblikk fikk jeg en deja vu opplevelsen. Jeg var tilbake på skolebenken. Brått var filmen endelig ferdig og vi kunne spasere rundt på dette stedet.
Det var ikke så ille å gå rundt inne på stedet. Det var godt vedlikeholdt og ryddig og pent. Det var i tillegg behagelig å strekke litt på bena. Museet var lite og det tok ikke lange tiden før vi hadde sett alt. Stikk innom hvis dere er i området og er fryktelig glad i salt.
Brasilrundt 