Vi bestemte oss for en inpulstur til nabobyen Arraial do Cabo. Kona kjørte og jeg og hennes lillesøster var med på turen. Når vi passerte sentrum i Sao Paulo og Cabo frio ble jeg livredd pga stortraffiken. Dette skjer hver eneste gang. Konas lullesøster derimot sov i baksetet. Helt upåvirket av rushtrafikken. Skulle vært tenåring igjen. Vi kom frem tilslutt og det neste problemet var parkering. Makan til trafikk. Det var tross alt Lørdag, men høytiden er over for lengst. Jeg vet ikke hva alle folka gjorde i denne lille turistbyen. Det bruker og være folketomt på denne tiden av året. Vi fant en parkering tilslutt et stykke utenfor sentrum. En parkeringsvakt kom og forlangte 20reais. Jeg synes det var litt rart at man måtte betale for å parkere her, men greit nok. Dette må byen tjene stort på tenkte jeg. Det var haugevis av biler parkert etter veien.
Gaten ved siden av Praia Grande var det bilutstiling. Aha, tenkte jeg. Derfor det var så mye trafikk. Gøy å se på biler, men ganske stressende. Hele tiden skulle kelnerne dra oss med inn på matstedebe sine som også lå der og det ble litt stessende å gå etter den berømte turistgaten. De får vel salgsprovisjon så jeg skjønner de litt også, men at det blir litt mye mas for en introvert middelaldrende fyr som liker godt sitt eget selskap er jeg ikke redd for og si. Vi stakk heller til en litt beskjeden restaurant i sentrum. Den het Varanda do Taty. God mat og hyggelig musikk i bakgrunnen. Det var i tillegg behagelig å spise ute i frisk luft selv om stedet var under ombygging. Maten var god, den var billig og det var i tillegg store porsjoner. Etter maten var det på tide å finne en utsiktspost ved navn Mirante do Pontal do Atalaia.
For å komme dit måtte vi gå etter noen smale fjellvegger og jeg følte meg litt som ei fjellgeit. Det tok ikke lange tiden før jeg kjente meg igjen. Her har jeg vært før. Da besøkte vi et sted ved navn Deck do Pescador. Idag er det noe annet vi skal se. Det tok heller ikke lange tiden før høydeskrekken kom snikende, men jeg fikk ikke full panikk som jeg ofte bruker å få. Jeg fokuserte på å se rett frem på vegen og det var i periodevis litt vegetasjon som sperret utsikten rett ned mot havet. Den ekle vinden som tok seg opp kunne jeg også klart meg foruten, men alt i alt var dette en ganske behagelig tur. Vi kom frem til et annet sted. Vi endte opp meg å gå feil og vi ble gående på oversiden av Deck do Pescador. For en utsikt og jeg var ikke så høyt oppi i fjellveggen sist gang jeg var her. Vi tok noen bilder og jeg fikk også utsiktsposten på kameraet på avstand. Vi orka ikke traske mer rundt for å finne igjen rette veien. Det hadde nok blitt litt for høyt også for meg. Kanskje jeg skal psyke meg opp å ta turen senere. Denne byen har så vakker natur og jeg kommer alltid tilbake hit.
Vi gikk tilbake til sentrum og bilutstillimgen. Det ble et lite bad ved stranden Praia Grande også. Det var utrolig kaldt vann, men jeg hoppet uti tilslutt. Jeg har aldri opplevd kaldt vann på denne stranden.
Vi stakk og satte oss på en av de flere restaurantene som ligger etter stranden. Kona tok en øl. Den kom i boks og kosta hele 12reais. Blodpris til Brasil og være. Jeg tok en leskedrikk med navn guaravita. Den kom på 1o reais. 5 ganger dyrere enn vanlig. Leskedrikken en populær i Brasil og drikkes overalt. Prøv den hvis dere skal til Brasil, men ikke betal så mye som jeg gjorde for min denne dagen.
Brasilrundt 