Karnevalet i år varte fra 8 til 13 februar. Klokka er 05.00 om morgenen. Det er 14februar idag og karnevalet er over. Er det lov å si heldigvis? Jeg vet ikke om det er alderen eller bostedet som har gjort at disse dagene har vært ganske stressende. Bilkjøring hele natta utenfor soveromsvinduet, skrik og skrål fra fulle folk som har holdt meg våken, krangling og høylytte diskusjoner, eller lyden av en litt for full stakkar som spyr ved hushjørnet har gjort denne perioden til et mareritt for en middelaldrende stakkar. Og den altfor høye musikken som har blitt spilt fra fellesparken fra ei svær scene, gigantiske høyttalere som har holdt ungdommen oppe hele natte med sambamusikk og sceneopptredener har heller ikke gjort de varme brasilianske sommernettene til en magisk opplevelse. Den intense varmen som har pågått i en evighet har også satt et negativ preg på denne enorme fyllefesten som det heldigvis er et år til neste gang. Da skal jeg rømme fra byen og stikke til bushen å tilbringe hele denne rølpefesten i et telt alene. Jeg har ligget og svettet meg gjennom utallige netter, og søvn har blitt mangelvare. Varmen har i tillegg gitt meg et kløende og stikkende soleksem. Noe som har kommet og gått hele sommeren. Jeg vet, nå klager jeg fælt.
Joda, noe feiring har det blitt disse dagene. Jeg har nok brukt opp en god del timer og en god del penger på og slukket tørsten på en av disse flere strandbarene i byen. Noen kalde øl på stranda for å få bukt med varmen og for å avkjøle kroppen. Jeg syns det egentlig bare ble stress det også. Altfor mye folk, altfor høy musikk og et kløende soleksem helt ute av kontroll. Vannet i lagunen var såpass varmt så det hjelp heller ikke å hoppe uti. Man må til havet der vannet er mye kaldere. Jeg møtte på noen gamle kjenninger på stranden og fikk slått av en liten prat. Det er alltid hyggelig. Pga høyt alkoholinntak husker jeg ikke mye av samtalene og jeg får håpe jeg ikke sa noe dumt. Jeg merker fylleangsten kommer snikende. Da jeg besøkte Brasil for mange år siden og jeg var fortsatt i tyveårene, var karnevalet den største begivenheten jeg noengang hadde opplevd. Idag, i 40årene må jeg vel bare innrømme at jeg kanskje har blitt for gammel. Det meste er i tillegg stengt når karnevalet pågår, inkl. postkontoret. Bank id brikken min slutta å fungere for kort tid siden og jeg venter på en ny i posten. Jeg har ingen anelse om hvor mye jeg har brukt av penger eller hvor mye jeg har igjen. Kontoen er vel skrapet etter feiringen og jeg får leve på gammelt brød og vann en stund. Kanskje jeg kan bli kvitt de ekstra kiloene som har lagt seg på magen.
Karnevalet er heldigvis over og jeg må vel bare innse at jeg har blitt litt for gammel for dette.
Brasilrundt 