Da har jeg igjen funnet et sted vi må utforske. Klikker man rundt på google maps er det alltid nye steder som dukker opp. Denne gangen skal jeg og min kone til et nabolag med navn Fogueira som ligger i strandbyen Arraial da Cabo. Stedet ligger 50km unna der vi bor i Iguaba Grande, på motsatt side av den enorme lagunen som ligger inntil byen vi holder til. Jeg tok bilen og var sjåfør mens kona nøyde seg med å være passasjer.Kjøreturen var en opplevelse i seg selv.
Kjører man mot Fogueira fra Iguaba, får man Lagoa de Araruama på den ene siden og havet på den andre siden. Det finnes ikke en stort bedre frihetsfølelse enn dette. Problemet var kanskje lørdagstrafikken og køen jeg skapte fordi jeg ble så opphengt i naturen og glemte helt at det var andre etter veien. Jeg har alltid vært en lusekjører, til stor forargelse til andre bilister. Litt tuting fra illsinte brasilianere med latinsk temperament er noe man må tåle. Jeg burde kanskje tatt turen på en stille ukedag.
Vi stoppet på stranden Fogueira først og det tok kort tid før jeg hoppet uti det blå Atlanterhavet. Det tok enda kortere tid før jeg kom meg opp igjen. Steike, for et kaldt vann, Iskaldt. Det var nok en grunn til at de få folkene som holdt seg på den store stranden satt på land. Kona klarte knapt å duppe tærne i vannet, forståelig nok.
Da var vannet adskillig varmere i lagunen som lå en kort gange unna. Vi fant et matsted for å innta dagens middag, og før maten kom på bordet, som føltes som en evighet rakk vi å ta en dukkert mens vi ventet. Problemet er saltinnholdet som gjør at det svir i øynene, men vannet er alltid varmt i lagoa de Araruama. Man kan selvfølgelig bare vasse uti å nekte og dykke hodet under, men da telles det ikke som et bad i boka mi. Totalt utelukka. Jeg dykker alltid under så får man leve med litt svie i øynene en kort periode etterpå.
Vi slappet av en god stund på denne restauranten. Det var godt å hvile bena litt. Maten var god også. Kanskje ikke den billigste, men prisene er ofte litt dyrere når stedene har sånn vakker beliggenhet ved siden av vann og hav. Ingen øl, selv på en Lørdag. Det burde jeg vel egentlig fått en liten premie for? Vi stakk heller litt rundt i selve nabolaget for å finne et sted som serverte kaffe.
Nabolaget Fogueira var egentlig ikke av de vakreste, men hyggelig å spasere i. Varmen var uutholdelig denne dagen og det gikk med rikelig med vann. Vi fant et padaria, eller bakeri på norsk der vi fikk en kopp kaffe hver. Bakerier selger alltid billig kaffe. Kona fikk dog en større kopp en meg. Frekt, men til gjengjeld bestilte jeg en kopp ekstra.
Vi dro deretter til et annet sted som skal være en populær plass. En fellespark der sinnssykt mange folk hadde samlet seg. Ingen tvil om at det var Lørdag. I parken satt folk og grillet, drakk øl, hørte på musikk mens samtlige badet i vannet. Parken lå like ved lagunen og det var t.o.m noen som hadde satt solstolen rett i vannet og slappet av med en kald en. Jeg tok selv et bad. Utrolig langgrunt og utrolig varmt. Klart og vakkert vann og man så bunnen fra land langt utover lagunen. Jeg måtte et godt stykke uti for å duppe hele kroppen under, men helt klart verdt det. Etter en god stund på dette stedet vendte vi snuta hjemover. Det begynte å bli sent.
Som jeg skrev innledningsvis i denne artikkelen er det utrolig mange flotte steder etter denne lagunen. Jeg var sjåfør og kona så en sidevei hun ville ta turen innover å utforske. Det angret vi ikke på et sekund. Her var det jammen fint. Kona tok et bad, men for meg hadde det blitt nok bading denne dagen. Stedet het Novo Arraial og ble det siste stedet vi rakk denne dagen.
Brasilrundt 