Nå skal vi reise til et sted i Saquarema. Jeg har besøkt byen flere ganger, men nå skal jeg og kona til et nytt området jeg ikke har vært i før. Det er 3ting som lokker meg dit. Det ene er en strand jeg har lest om ved navn Praia de Massambaba. Jeg leste om stranden i tripadviser der de mente at den tilhører nabobyen Araruama. Ifølge google er det feil. Stranden tilhører Saquarema. Det skal uansett være et utrolig vakkert sted ifølge flere reisetips, og jeg er spent på om det stemmer.
Den andre tingen som vil ha meg dit er en tursti ved navn Trilha Vilatur-Itaúna som ligger nærme stranden. Planen er først en spasertur for så å ta seg en forfriskende dukkert i Atlanterhavet. Jada, vi lever godt.
Den tredje og siste tingen er et sted som heter Reserva Natural de Massambaba. Et naturreservat jeg har lyst til å besøke. Jeg får håpe jeg ikke blir for sliten. Vi har uansett satt opp en hel dag for å prøve og rekke de tre plassene. Jeg har troa, kona litt mer skeptisk. Hun klager på at energinivået mitt har blitt altfor høyt i det siste. Vel, kanskje hun er inne på noe. Men man lever kun en gang og jeg vil oppleve mest mulig.
Vi dro avgårde tidlig og det var enkelt å finne igjen naturreservatet. Det gikk vei dit og jeg fikk tatt et bilde som også ble forbildet på artikkelen. Jeg hadde kanskje forvente meg litt flottere natur. Det var tydeligvis et veldig tørt sted med tanke på kaktusene som vokset rundt overalt. Jeg gikk ikke så mye rundt. Jeg ville nødig bli stukket av disse store buskene som vokset mellom sanddynene.
Vi dro videre til turstien. Den var som vanlig umulig å finne. Google maps er helt elendig på å finne igjen stier. Den fungerer mest på veier og bygninger, men når det gjelder turområder er det ikke første gang den sender meg til feil sted. Utrolig slitsomt. Vi spurte noen joggere som vi så på veien, men den veiforklaringen var lite pålitelig. Etter en stund ga vi opp og dro til stranden som ikke lå langt unna.
Det var også en litt bortkastet tur. Den var fylt opp av brune alger fra vannet. Det blå havet hadde skiftet farge til brunt og mye av den tangen var på vei til å bli liggende etter den hvite strandkanten. Det lukta ganske vondt der også. Litt synd. Denne stranden skal være en av de vakreste stedet har å by på og bortsett fra de brune algene var det fint her også. Utrolig øde, lite folk og ingen kystvakter som kan hjelpe hvis uhellet skulle være ute. Man skal nok være litt forsiktig med å hoppe uti Atlanterhavet der bølgene er høyest. Spiller ingen rolle. Det ble ikke noe bading i dette brune vannet uansett.
Heldigvis fant vi et lite bortgjemt restaurant ved vannkanten som solgte utrolig billig mat. 15reais per person. Vi brukte lang tid på å sitte der, hovedsakelig pga kona ville ta seg et par kalde Brahma, et kjent ølmerke nedi her. Helt greit, det er tross alt Lørdag og jeg var sjåfør.
Selv om havet var fylt opp av alger og vi ikke fant turstien var uansett ikke dagen bortkastet. På veien tilbake stoppet vi på en markedsplass som solgte forskjellige matvarer fra små telt. De arrangerer markedet en gang i måneden og vi tilfeldigvis kjørte forbi den dagen. Selvfølgelig måtte vi ta en stopp der å handle litt. Litt snacks å spise i bilen er kos på tur.
Det var ikke selve stedet som var så utrolig interessant, selv om det er lett å bruke en times tid på sånne markedsplasser. Vi kom i snakk med et ektepar som levde på veien. De dro rundt i Brasil og hadde bygget bilen sin om til en liten campingbil. De hadde utallige historier å fortelle og de solgte også diverse ting fra bilen. Jeg kjøpte en caps til kona for å skygge unna sola. De hadde også en Youtube kanal som heter Saqua in Brasil. Jeg har ikke sjekket ut kanalen deres enda, men det er noe jeg selvfølgelig skal gjøre. Kona drømmer om å reise sånn og når damer begynner å snakke, vel, jeg trenger vel ikke å forklare det noe nærmere. Jeg ble litt ør i hodet etterhvert.
Brasilrundt 