Dette var litt trist. Vi må desverre avbryte turen. Lastebilene streiker og leverer bl.a ikke bensin til bensinstasjonene. Helvete. Jeg som hadde flere steder å se i Minas. Spesielt Ouro Preto. Da må vi nesten ta en tur til denne delstaten senere. Jeg risikerer ikke å gå bensintom mitt i bushen i en ukjent delstat. Dette var triste greier.
Vi stoppet på flere bensinstasjoner for å finne en som hadde igjen bensin i São João del-Rei. Jeg fant en tilslutt og fikk fylt full tank. Bilen går billig og jeg vet at det er nok til å komme hjem til Iguaba Grande.
Det regna når vi dro, og det var kaldt i tillegg. Det lå på rundt 15 varmegrader. Høres kanskje varmt ut, men det er bikkjekaldt når man er vant til temperaturen i Rio.
Det var digre lastebiler overalt som demonstrerte. Mange hadde parkert etter veiene. Militærpolitiet var koblet inn og sto klare på strategiske steder så de ikke fikk sperret veien så alt gikk fredelig for seg. Allikevel ble dette en av de verste kjøreturene jeg har hatt i løpet av livet.
Det var sikkert tusenvis av lastebiler som kjørte fra by til by. Mange av de var harde på gassen. Jeg kjører en 1liter Chevrolet, og den går ikke så fort. Skapte kø flere ganger og hissige lastebilsjåfører hang på støtfangeren min for å stresse meg opp. Heldigvis var det 2felts vei de fleste steder så de kom forbi. Vi passerte 2stygge ulykker der lastebilene hadde kjørt av og landet på taket. Jeg kunne ikke komme tidsnok hjem. Asfalten var våt pga regnet og jeg ville nødig ende opp med samme skjebne.
Vi tok det første stoppet i Santos Dumont. En liten sliten by i Minas. Gatehundene så deprimerte ut også. I regnet og gjørma så tettstedet enda mer falleferdig ut. Mat måtte jeg uansett ha. Steike for et trist og tafatt sted. Maten smakte greit nok ihvertfall. Der fikk jeg energien til å fortsette den lange turen hjem.
Trafikken ble vanlig igjen når vi passerte delstatsgrensa og kom til Rio. Der var det ikke hundrevis av lastebiler etter veiene. Regnet ble verre. Mye verre. Ned fjellveiene fra Petropolis, og de er bratte, var det både tåkete og våt asfalt. Nå fikk det briste eller bære. Jeg ville bare hjem. Jeg dro nedover fjellveiene med den lille bilen og passerte den ene bilen etter den andre. I nedoverbakke går Chevrolee’n fort.
Når vi kom til havnivå fortsatte regnet. Det ville ikke gi seg. I tillegg ble det mørk. Og kjøre bil i stortraffiken, spesielt når man passerer storbyen Rio er stressende. Når asfalten er våt, det regner og det i tillegg mørkner ser man nesten ingenting heller. Dette ble en ekkel tur. Men jeg var for sta til å stoppe å sove på et hotell.
Vi kom helberget hjem til Iguaba Grande tilslutt. Jeg kjørte hele veien. Over 400km. På en dag! I en liten 1liters Chevrolet!
Brasilrundt 