Enda et museum. Det er mange av dem i São João Del Rei, byen vi befinner oss i. Vi har kun hatt fantastiske dager siden vi kom, og vi har opplevd utrolig mye. Det er derfor vi gir oss ut på sånne turer, for å oppleve nye ting vi kan leve lenge på.
Museet vi besøkte denne dagen var bygget i 1859. Det enorme bygget tilhørte João Antônio da Silva Mourão og hans familie under gullrushet. Rart og tenke på at folk faktisk har bodd i sånne enorme hus. I 1963 ble bygget gjort om til museum og ble åpent for publikum. Gratis inngang var det på stedet også. Selvfølgelig tok jeg og kona en tur dit.
Museet lå i sentrum og det var enkelt å finne igjen. Ihvertfall når man gikk etter google maps.
Det var ei hyggelig dame som tok imot oss i skranken. Alle er hyggelige i denne byen og vi har bare møtt sjarmerende og imøtekommende folk hittil på denne turen. Jeg vet ikke hva det er med folka i denne delstaten vi er i. Men man føler seg velkommen overalt. Vi måtte levere sekken og vannflaskene i skranken. De ble låst inn og vi fikk beholde nøkkelen.
Museet hadde 3 etasjer. Vakt i hver etasje. De ønsket oss pent god morgen og en hyggelig tur på stedet.
Det var mye historie om selve byen. Religion er veldig utbrett her, som de fleste steder i Brasil og det var mange religiøse skulpturer og gjenstander stilt ut.
Dette er jo fra gammelt av en gullgraver by. Og det var litt informasjon om hvordan gullet ble hentet ut på en digital skjerm. Jeg trenger vel ikke si hva slags hudfarge de folka hadde? Du tippa riktig. Slaveriet var utbrett her.
Det var stilt ut gamle møbler også. Men jeg synes nok det var mest interessant de gamle gjenstandene de brukte før. Hele 3etasjen var fylt opp av gamle vever, strykejern og en elgammel plog. Det var i tillegg stilt ut gamle kalkulatorer, fotoapparater, verktøy og div. Låst inne i glassbur.
Jeg tok ikke noe bilde av museet utvendig, men hvis du går etter gps og du kommer til et stort hvit bygg i sentrum er du sannsynnligvis fremme. Dumt å ikke stikke innom.
Brasilrundt 