Prest man skulle vært

Dette ble en impulstur. Ikke planlagt i det hele tatt. Jeg og kona trasket rundt i sentrum når vi tilfeldigvis gikk forbi Padre Toledo Museum. Vi befinner oss fortsatt i Tiradentes og det nærmer seg slutten på ferien i denne byen. Vi.må snart videre til neste. Men vi har enda til gode å besøke et museum i Tiradentes og det måtte vi jo gjøre noe med.

Det kostet ikke mer enn 10reais per person. Hun i kassa var ikke god i hoderegning. «To billetter til 20reais takk», jeg ga henne en 100reais seddel og hun klarte ikke å regne hvor mye vi skulle ha tilbake igjen. «80 reais» svarte jeg, på en hyggelig måte mens jeg smilte litt. «Jeg er flinkere med mennesker enn med tall» sa hun når hun ga meg vekslepengene. Det skal jeg tro på.

Diverse religiøse artikler
Et stilig glassbord som jeg ikke skjønte meningen av

Padre Toledo var en prest som bodde i huset som nå er gjort om til et museum. Fyren bodde fint. Stort hus og høy takhøyde. Det var nok en belønnende jobb å få en høy tittel innen religion før i tiden. Det er det kanskje nå idag også. Jeg synes kanskje det er folk i andre yrker som fortjener mer.

Verktøy de hadde i gamle dager

Det var utstilt verktøy og forklaringer på hvordan byggematerialer var brukt. Utrolig interessant. De lagde bl.a egen murstein fra gjørme før i tiden og det var disse steinene som hadde bygd opp huset. Jeg tenkte med en gang å gjøre noe lignende når jeg og kona skal bygge hus. Hun parerte med å si » du gadd knapt å flytte hagestolen foran sovestedet vårt idag tidlig. Hvordan skal du orke det»? Litt frekt sagt, men tror hun er inne på noe.

Kjelleren der jeg slo hodet til jeg nesten svimte av

Vi gikk en tur i kjelleren også. Pass på hodet sto det på et skilt før vi gikk inn. Lav takhøyde i døråpningen. Det var byttet ut en del bjelker i kjelleren og påsatt dato når jobben var gjort. Den ene muren var der fra byggeåret. På veien ut skjedde det vi ble advart mot å passe oss for. Jeg slo skallen i den lave døråpningen på veien ut å ble litt svimmel en periode. At det går ann å ha det så vondt. Kona ristet oppgitt på hodet. Null sympati fra hennes side.

Uteområdet imponerte med utstilte bilder i svart hvitt

Alt på museet var skrevet på portugisisk. Var noen gamle bilder på veggene, men synes ikke de var så interessante. Et stort speil i et rom som var litt stilig selv om jeg ikke skjønte hva det skulle representere.

Jeg synes kanskje ikke dette museet var av det mest interessante. Stikk gjerne innom og døm selv hvis dere er i Tiradentes

Legg igjen en kommentar