En tursti fra helvete

Uheldig med disse turstiene synes jeg. Dette er den andre turen inn i jungelen vi driter oss ut. Vi får skylde på Google maps denne gangen også. Det var den som guidet oss inn i bushen. Vi burde kanskje ha lest advarselskiltet først? Den så vi ikke før på tilbaketuren. Da var det selvfølgelig altfor sent.

Det var et fossefall vi egentlig skulle finne, men kartet ledet oss på en helt feil vei. Vi endte opp på en tursti som skulle ta oss til et fjell som het Serra de Sao Jose. Det skal visst være et kjent sted og jeg har sett navnet flere steder. Jeg har i tillegg sett fjellet fra selve sentrum av byen på lang avstand. Det så ikke så høyt ut, men terrenget så man jo ikke fra den avstanden. Ikke den veldig smale stien heller som var dekket av gudene vet hva slags insekter.

Turstien skal uansett frakte oss opptil fjellet, og selv om turen ikke var planlagt og det var et annet sted vi egentlig skulle bestemte vi oss å gå til toppen. Vi hadde jo sett fjellet fra bakken og tenkte at dette blir grei skuring.

Problemet var at vi aldri kom frem. Jeg og kona gikk i det som føltes som evigheter uten at vi så enden av turen. Er dette en sti for topptrente maratonløpere? Ikke en litt kraftig nordmann som i tillegg har dratt på seg lyskebrokk. Vi kom ganske høyt og fikk tatt et utsiktsbilde, men vi orka ikke hele turen. Ikke ville jeg noe særlig opp i høyden heller. Jeg har hatt mareritt om høyder siden fjellturen vi var på i Juiz da Fora.

Utrolig mye mygg var det der også. Helt tykke svermer som surret rundt hode på meg. Dette er et sted man bør bruke myggmelk, eller kontinuerlig gå rundt å røyke sigaretter. Noe jeg forøvrig slutta med for lenge siden. Vi ble møkklei hele greia. Manglet bare at jeg kom til å tråkke på en slange så var turen komplett. Jeg tok turen i brasilianske slippers så jeg følte meg naken på beina. Kona likeså. Jeg har i tillegg som nevnt lyskebrokk så fjellvetregelen : Det er ingen skam å snu, kunne ikke verdt mere gjeldende enn på dette stedet. Hvem skal bære meg tilbake om uhellet skulle være ute og jeg må akuttopereres.

Kona var jo ikke i sitt rette element heller. Tar på å være på tur. Svetten rant og jeg måtte bære ryggsekken. Hver gang jeg måtte stoppe for at kona skulle i sekken å hente opp vannflaska merka jeg irritasjonen kom sigende. Å bli bitt av hundre mygg mens jeg sto rolig gjorde ikke saken bedre. Hvorfor tok jeg på meg en kort shorts egentlig? Bena ble oppspist. Insektene som krøp rundt på den smale stien, spesielt maurene synes det var fryktelig interessant å utforske de bare føttene mine mens jeg sto rolig. Jeg ble heldigvis ikke bitt av de.

Vi fikk vite senere på turen at man bør ha med seg en guide som er kjent i området når man skal ta denne fjellturen. Det sto det faktisk på et advarselsskilt foran inngangen til stien også som vi så når vi endelig kom oss tilbake. Fossen vi egentlig skulle se får vi ta en annen gang.