Historical centro som sentrum i byen Tiradentes blir kalt er lett å like. Flotte stenlagte brede gater som leder oss til nye flotte bygg med vakker arkitektur. Man blir litt sliten av å gå i sandaler pga steinene. Anklene blir fort ømme og det er best å gå i joggesko.
Byen Tiradentes har masse små sjarmerende bakgater det er så lett å forelske seg i også, men de har derimot en stygg hisorie bak seg. Det var i disse gatene slavene gikk. De fikk ikke bruke hovedveien. Da kunne de risikere å møte på overklassen og det kunne man selvfølgelig ikke ha noe av. De fine pengesterke folka likte å ha hovedveiene for seg selv og ville ikke treffe på slavene som bygde opp byen. Helt sykt å tenke på når man går rundt i Tiradentes idag.
Den andre grunnen til disse små bakgatene var at slavene kunne komme på baksiden av huset for å gå inn der. Tjenerne i huset, altså slavene, var ikke bra nok til å bruke hovedinngangen som var på fremsiden av huset.
Den siste, og det verste poenget med disse bakgatene var at det ikke var kloakk og toalett i husene på 1700tallet, og kassen/bøtta med møkk og urin ble bare satt i bakgaten som slaven måtte bære vekk for å tømme. Hvis det ikke var nedverdigende nok kan du tenke deg hvordan de følte seg hvis man falt og fikk avføringen over seg.
Navnet Tiradentes betyr fjerne tenner. Byen er oppkalt etter Joaquim Jose da Silva Xavier som var en tannlege som ble kalt Tiradentes. Han vokset opp like utenfor byen på en ranch og var lederen for den revolusjonærende bevegelsen inconfidencia Mineira som mål var å frigjøre landet fra portugeserne. Han ble tatt, dømt og offentlig hengt i 1792 og blir idag sett på som en nasjonalhelt.
Rua Direita i Tiradentes er selve symbolet på kolonialtiden i byen. Hovedveien har vakre hus på begge sider. Det var der de rike bodde, og veien er den samme nå idag. Helt uforandret. Veien er bygget med finere stein også, enn resten av byen. De rike kunne ikke risikere å få ømme føtter. Men når jeg går her selv idag synes jeg veien er ruglete å gå på. Tydeligvis hadde folk fra gammelt av enten bedre fysikk eller bedre fottøy. Vi satser på det siste. Jeg vil selvfølgelig ikke innse at jeg er i litt dårlig form.
Arkitekturen i byen imponerer både meg og kona når vi spaserer rundt her. Det er nok kirka som imponerer meg mest. Igreja Matrix de Santo Antonio som den heter rager over byen på en bakketopp. Jeg besøkte den for en stund siden, men da var den ikke oppe for publikum. Det var den denne dagen.
Da fikk jeg tatt meg en tur inn i den også. Kona ventet utenfor. Hun er ikke så interessert i religiøse monumenter og arkitektur. Jeg tror hun synes det er totalt bortkastet energi. Jeg er uenig og jeg angret ikke et sekund på at jeg måtte punge ut 7reais for å komme inn. Jeg var desidert ikke alene. Utrolig folksomt inne i bygget. Denne kirka må tjene rått på inngangsbilleten de selger i kirkeåpningen. Det var folk som satt på benkene og bedde til Gud også, mens turister sprang rundt ivrige og knipset bilder med mobilene sine. Jeg var en av dem. De reagerte ikke noe på det. Men satt der bare apatiske og fortsatte bønnen som om vi ikke eksisterte. Tålmodige og konsentrerte folk.
Da fikk dere lesere litt historie fra byen vi befinner oss i. Håper det falt i smak.
Brasilrundt 