Sov som en stein første natta. Jeg var nok litt sliten etter bilturen hit. Jeg våknet av at hanen gal. Fin måte å starte dagen på. Jeg våknet i god tid før kona, men fortsatt helt uthvilt. Jeg liker dette sovestedet. Et lite sjarmerende hus med gangavstand til sentrum. Eget kjøkken har vi også. Kalle det et kjøkken er kanskje å dra det litt langt. Men vi har tilgang på to kokeplater og en kaffemaskin. Noe mer trenger man kanskje ikke heller. Og et stort kjøleskap selvfølgelig. Det holder for å få laget frokost og kveldsmat ihvertfall. Det blir nok en del matlaging her. Vi reiser på budsjett. Det var litt kaldt den første morgenen. Naboen har utallige høner. Skikkelig leven, men utrolig sjarmerende. Det er litt landsbyaktig der vi holder til. Vi føler oss trygge, noe som ikke alltid er tilfelle i de store byene. Det var litt mye mygg på soverommet. De summende insektene kunne jeg klart meg foruten. Heldigvis var det en liten gammel reisetv på rommet. Vi sovna etter en av de få kanalene den tok inn. Da hørte vi ikke myggen. Det kostet 110reais per natt å overnatte her. Det vil jeg påstå er billig. Det var utrolig mange gudsgjenstander i huset. Nesten som å komme inn i en suvenirbutikk. Det så faktisk litt rotete ut.
Jeg har sjekka litt på kartet og byen har mange turistattraksjoner. Historiske bygg og steder, museer, fossefall og turstier. Det er nesten vanskelig å bestemme hva slags turiststed jeg skal sjekke ut først. Jeg tror nok kirken Igreja Matriz de Santos Antonio er det mest kjente bygget i byen. Ikke lå det langt unna sovestedet heller. Dit tok jeg turen, helt alene grytidlig om morgenen. Kona ville slappe av på sovestedet en stund.
Jeg fant frem også. Skulle kanskje bare mangle. Jeg gikk etter en Gps. Her var det vakkert. Jeg skjønner ikke hvordan folk klarte å bygge sånne ting i gamle dager. Det måtte da ta uendelig lang tid. Ikke hadde de det samme verktøyet som de har nå idag heller. Jeg begynner alltid å tenke sånne tanker når gamle vakre byggverk med vakre utskjæringer står foran meg.
Litt synd at kona ikke ble med. Nesten ille å oppleve dette alene. Vi tar nok turen tilbake igjen hit. Byen Tiradentes minner meg litt om gamledelen i Paraty. En strandby jeg besøkte for lenge siden.
Folk er så hyggelige her. Jeg prøvde å finne et padaria, men jeg gikk bare rundt i en ring. Ikke verst å klare å gå seg bort første gangen man går ut døra. Jeg spurte et par mennesker jeg så på gata om de visste om et padaria. De mente det var bedre å kjøpe mat i butikken. Alt er så dyrt i Tiradentes. Det skal jeg tro på. Det er tross alt en turistby. Jeg synes menneskene her virker så hyggelige. Eller kanskje de merker at jeg er en positiv turist som ikke skjønner bæra av hvor jeg er eller hva jeg holder på med. Jeg vet ikke hva det er, men folk virker utrolig empatiske og jordnære her. Folk blir ikke fornærmet hvis vi ikke kjøper eller tipser noe. Sistnevnte skal være litt uklart. Jeg har bare spist på restaurant engang siden vi kom.
Tiradentes har ikke mer enn 10960 innbyggere. Når jeg gikk ut denne tidlige morgenen virket det som de fleste av de sov. Man føler seg utrolig trygg når man går rundt i denne lille byen. For en overgang å reise fra en by med over 500 000 innbyggere som Juiz da Fora. Tiradentes er en rolig og avslappende by med fabelaktig arkitektur. Dette oppholdet kommer til å bli bra.
Brasilrundt 