Da er dagen her. Idag er det dags for utsjekking av hotell å reise videre. Vi skal til en by ved navn Tiradentes. En by jeg ikke vet så mye om, bare at det er et godt kjørestykke. 150,5km for å være helt nøyaktig. Kanskje ikke så langt, men i en 1liters liten Chevrolet er det langt nok.
Jeg våknet tidlig denne dagen også, noe jeg alltid gjør. Det er alltid litt ekstra mye jobb på dagen man skal sjekke ut av hotellet og man skal videre. Man får ofte litt blandede følelser avhengig av hvordan oppholdet har vært. Jeg tror nok jeg likte denne byen bedre enn kona. Jeg har kost meg i storbyen og kunne tenkt meg flere dager her. Jeg kjenner også på følelsen av å komme meg videre på ferden og oppleve flere reiseeventyr, spise ny mat og se en turistattraksjon eller flere. Kanskje møter vi noen hyggelige folk på turen også? Vi får håpe det.
Jeg startet dagen ved frokostbordet på hotellet. Kona sto over. Hun var mer opptatt av pakking av bagger så vi kunne komme oss videre. Hun hadde også et lite ærend i byen hun ville ordne før avreise.
Jeg tok meg god tid ved frokosten. Det er viktig å spise med begge hender når maten er gratis og man heller ikke vet når neste måltid blir. Jeg hadde jo også litt i bakhodet at lengre tid jeg bruker på frokosten, mer pakking slipper jeg unna. Jeg er litt slu sånn. Etter kanskje den lengste frokosten jeg noengang har brukt tid på, gikk jeg tilbake på hotellrommet. Kona hadde allerede stukket ut i byen for å hente en tablet hun satte til reparasjon dagen i forveien. Jeg ble sittende å vente i timesvis før hun kom tilbake. Kanskje jeg ikke var så slu allikevel, og atter engang kom karmaen å bet meg i baken. Jeg merka jeg ble litt irritert. Jeg ville bare komme meg av gårde. Etter at jeg hadde sittet og furtet for meg selv en god stund kom kona og vi fikk endelig hivd den ferdigpakkede bagasjen i bilen.
Endelig er vi på veien igjen. Ses vi i Tiradentes?
Brasilrundt 