Vi prøvde å komme oss til en utsiktpost her om dagen, uten hell. Det ble for bratt opp fjellet til fots. Jeg er ingen fjellgeit, men det finnes flere utsiktsposter som er verdt et besøk i Juiz de Fora.
Den ene av de heter Mirante São Bernardo. Det skal gå vei helt opp, bilvei. Ingen klatring på denne turen. Det blir luksus. Selvfølgelig måtte jeg ta med meg kona å gå dit i solsteika. Stedet lå i tillegg ikke så langt unna hotellet. Ca 1.5km. Det må vi da klare.
Vi tok med litt flaskevann og startet turen. Jeg synes kanskje nabolaget vi kom til ikke så ut som det aller beste. Man skal vel uansett ikke dømme folk etter boligstandarden, men kona fikk ihverfall en dårlig magefølelse og ville snu. Hun er litt mer nervøs enn meg når det gjelder nye steder. Skjer som regel ikke noe mitt på dagen uansett, svarte jeg, og overtalte henne til å gå videre.
Jeg bryr meg ikke så mye om hvor jeg går. Jeg har sett verre steder enn dette. Jeg har trasket rundt mitt på natta, beruset på skumle områder. Jeg har kollapset og sovnet på gata når jeg drakk på det meste i dette landet. Dette her blir en avslappende søndagstur i parken i forhold.
Det var varmen som plaget meg verst. Vi stoppet på en bar for å kjøpe vann. Han hadde ikke noen vannflasker igjen, men han tilbudte oss tappevann fra huset hans helt gratis. Vi slo til, men jeg insisterte på å betale. Det ville han ikke høre snakk om. Vi hadde da kommet litt opp i høyden så vi ble stående å snakke en stund, mens vi i tillegg fikk nyte utsikten.
Hyggelige folk i Juiz de Fora. Men vakre er de ikke. Mye rart i denne byen. Mange snodige folk. Kona nikket enig med hodet.
Vi gikk videre. En annen snakkesalig mann ga oss veibeskrivelse. Tror han hadde drukket litt tidlig på denne dagen. Han sto utenfor et lite bakeri. Vi sto omtrent rett unna skiltet som viste veien til utsiktsposten så jeg hadde nok klart og funnet frem på egen hånd. Hyggelig at folk prøver å hjelpe, berusede eller ikke. Stedet lå et par hundre meter unna og vi kom frem etter kort gange.
Steike, for en flott utsikt man fikk over byen. Dette stedet imponerte oss begge. Man så hele byen Juiz de Fora og ettersom området var såpass stort så ble jeg ikke grepet av høydeskrekk heller.
Vi spiste litt mat på toppen vi hadde tatt med. Jeg så plutselig fjellet vi klatret i dagen i forveien. Den turen jeg måtte avbryte pga høyden. Kanskje ikke så rart. Den utsiktsposten er mye høyere enn her vi er nå.
Tilbaketuren gikk lettere. Det gikk smale trapper ned fjellet rett gjennom boligbebyggelsen. Det sto at vi ikke kunne stoppe i trappene å ta bilder. Var rart å spasere nedover de smale trappene med boliger på begge sider. Vi snakket litt med ei gammel dame som hang der. Ei snakkesalig sliten eldre kvinne som hadde bodd der i hele sitt liv. Hun hadde sikkert mange livshistorier å fortelle, men vi fikk ikke tid til å høre alle. Enda en reiseopplevelse fra Juiz de Fora.
Brasilrundt 