Kloakklukt i gata og noen skumle ungdomspøbler

Calçadão da Rua Halfeld er ei gågate i sentrum av Juiz de Fora. Vi bor kort gange unna og stedet skal være veldig populært for turister. Stedet er av de mest kjente i byen og jeg er litt spent. Det er et flust med restauranter og butikker der og jeg har lyst til å se teateret som også ligger i gata. Navnet Halfeld har jeg sett flere steder i byen. Heinrich Halfied var en tysk ingeniør som bosatte seg i delstaten Minas og var med på utbyggingen av infrastrukturen i byen Juiz de Fora. Les gjerne mer om fyren på Wikipedia. En interessant historie som blir for lang til å gjengi i denne artikkelen.

Jeg og kona tenkte lite på han når vi gikk i den populære gågaten. Men fint var det der. Veldig fint. Spasere rundt i storbyen er behagelig. Det er så mye liv. Det skjer alltid noe. Det var faktisk så folksomt at vi måtte ta tilflukt i et lite kjøpesenter. Vi tok dagens første måltid der. Husker ikke navnet på hverken restauranten eller senteret. Men det var behagelig å komme seg litt vekk fra den myldrende gågaten. Det lukta surt flere plasser. Kloakk rettere sagt. Jeg trodde først det var nesa mi som var problemet, men kona påpekte det samme. Jeg kjente den samme lukta på spisesalen på hotellet. Lukter Juiz da Fora dritt til vanlig, eller er vi her på feil tidspunkt? Kanskje det bare er noe feil med kloakkledningene.

Inne på kjøpesenteret forsvant ihvertfall kloakklufta, heldigvis. Maten i Minas skal jo være berømt for sin gode smak. Jeg nevnte vel det i en tidligere artikkel. Maten var god også, og billig. 16reais per posjon. Kona spiste gris. Jeg pølser med ris og bønner. Standard brasiliansk måltid. Jeg vil ikke påstå den var noe stort bedre enn maten jeg spiser hjemme i Rio, men fryktelig god service. Folk er hyggelige i Minas.

Vi fortsatte spaserturen i gata Halfeld. Den var lengre enn jeg trodde. Fylt opp av gateselgere, men de var ikke av den pågående sorten. Jeg følte meg trygg når jeg gikk der. Tviholdte ikke på hverken lommebok eller gifteringen jeg betalte ca 500kr for. Flere verdisaker har jeg ikke. Den intense drittlukta kom fort tilbake. Man vendte seg til kloakklukta etterhvert. Det så ikke ut som det plagde innbyggerne heller. Litt skremmende egentlig. Kan da ikke være sunt.

I enden av gata var det en park som også het Hatfeld. Utrolig stor og fult av folk av alle mulige slag. Det er nok her byens ungdomspøbler samler seg. Så noen tatoverte smågutter som røyka på noe jeg tviler på var vanlige sigaretter.

Det var folk i alle aldre i parken. Her var alle velkomne. Noen selgere som prøvde å tjene til sitt daglige brød og noen gamle menn som satt og snakket ved noen betongbord der bordplata var dekket av et sjakkmønster. Et spill jeg elsker, men jeg så ingen av de spilte.

Det var vakker natur i den store parken og et majestetisk kirkebygg. Igreja São Sebastião er ei katolsk kirke som ikke var åpen. Jeg hadde nok ikke orka og gått inn uansett. Jeg merket jeg begynte å bli litt sliten. Palmene foran kirken gjorde at den dekte mye av forsiden på kirka, men ga en klar indikasjon på at jeg fortsatt befinner meg i et tropisk land, selv om selve storbyen jeg vanker rundt i har samme arkitektur som en hvilken som helst alminnelig by i Europa. Høye moderne bygg, brolagte gater og en mengde med folk som stresser rundt i hverdagen for å rekke og komme seg til den ene plassen etter den andre.

Det lå på rundt 25varmegrader når sola kom frem og gråværet forsvant. Vi ble værende i denne parken i ly for sola min kone og jeg. Men en «røyk» med ungdomspøblene som sto og hang for seg selv ble det ikke. Vi holdt oss til vann.