Vi vet ikke når vi reiser hjem. Turen er over når sykehuset ringer. Jeg venter på en brokkoperasjon og forhåpentligvis hjelper denne turen meg til å tenke på noe annet. Ventetiden på operasjonen er lang og mye vil skje på den tiden, særlig når man reiser rundt i delstaten Minas Gerais.
Førsteinntrykket av byen Juiz de Fora, som vi befinner oss i nå, er at den var større enn forventa. En moderne storby. Jeg visste ikke noe om byen før jeg dro, bare at den lå i delstaten Minas Gerais. Juiz de Fora er en av de største byene delstaten har. 573 285 mennesker bor i byen. Da skjønner jeg litt hvorfor det var så mye trafikk på stedet. Dette er nok ikke en by å kjøre bil i for en distrahert sjåfør som meg Bilen har vi parkert på hotellet og jeg tipper den blir stående der under hele oppholdet. Byen var mye varmere enn først antatt også. Sommeren nærmer seg.
Vi tok en kveld ute. Vi er fortsatt nybegynnere i denne byen. Alt er nytt og egentlig litt skremmende. Det var naturligvis mørkt nå vi gikk ut så sent. I tillegg var det Søndag og det meste var stengt. Utrolig rart. På en storby som dette. Litt skuffende at ingenting er åpent. Vi gikk ut for en matbit og for å bli litt bedre kjent med denne byen. Kona likte ikke stedet, men jeg synes det er litt stas å gå rundt å utforske en ny by. Det er lenge siden jeg har vært i en storby også. Byggene er så enormt høye, spesielt i sentrum. Det er klart, når det meste er stengt virker byen litt kald. Det var grått i været i tillegg, men fortsatt varmt.
Vi gikk forbi ei flott kirke. Den var utrolig vakker og majestetisk, men jeg fikk ikke tid til å gå inn. Kona var gretten. Og mer sulten hun ble, mindre medgjørlig ble hun å diskutere med. Gå inn i fantastiske byggverk, nei sånt tull hadde vi ikke tid til. Vi hadde gått et godt stykke, så kanskje hun hadde lov til å være litt lei. Jeg nøyde meg med et bilde, men jeg angret bittert i ettertid at jeg ikke gikk inn når den flotte kirka faktisk var åpen. Hva gjør man ikke for husfredens skyld. Jeg orka ikke starte ferien med en stor krangel heller. Vi fant et padaria som var åpent etter tid og stunder. Du verden, det var et populært sted. Helt fullstappet med folk som ville handle mat. Kanskje ikke så rart da nesten hele byen var stengt. Det ble litt mat før vi gikk videre og fant et annet spisested. Et annet bakeri med mindre folk. Vi spiste litt der også, og kjøpte litt vann og annet snacks som vi tok med tilbake på hotellet.
Brasilrundt 