Utrolig behagelig og få lempet av alle disse reisebaggene på hotellrommet. Det var et ork å få de ut av bilen. Kona har pakket med seg så sinnsykt mye. Kvinnelig fenomen det derre der. Det meste jeg trenger på langtur får plass i en liten ryggsekk.
Hotellet som blir vårt kortvarige hjem de neste dagene ligger i sentrum i Juiz da Fora. Det heter Hotel Centenario og kostet ikke mer enn 125reais per natt. Det var billig med tanke på hvor sentralt det ligger. Jeg skal ikke påstå at hotellet holder tipp topp standard. Det kunne nok trengt et malingstrøk og en liten oppgradering. Men vi klager ikke. Det var ihvertfall heis opp til etasjen vår så vi slapp å slepe baggene opp diverse trapper. Luksus!! Rommet vi fikk lå i 6etasjen og selv om det var et gammelt hotell var det utrolig rent og pent. Utsikten fra 6 etasje var også imponerende. Jeg er egentlig ikke så glad i høyder, livredd høyder blir kanskje mer riktig, men heldigvis kunne vinduet lukkes når jeg ble for skjelven i bena. Et utsiktsbilde fikk jeg mannet meg opp å ta også, på god avstand vel og merke.
Gratis parkering var det også. Bilen ble innelåst på et området like ved og var også innbakt i prisen. Da slipper man å parkere på gaten i storbyen.
Resepsjonisten var så utrolig hyggelig og imøtekommende. Skikkelig behjelpelig med alt vi lurte på. Et vinnende vesen rett og slett. Kona fikk til og med ei gratis vannflaske når hun tok av korken på feil flaske fra kjøleskapet i resepsjonen. Det er service det. Det vanker nok tips på den fyren.

Det var selvfølgelig tv på rommet og rask internett. Frokost er inkludert. Det setter man pris på når man reiser. Jeg var utrolig sliten etter kjøreturen og det var utrolig behagelig å ta seg en varm lang dusj for så å legge seg i en varm seng. Jeg er dog ikke så nøye på hvor jeg sover. Har jeg en madrass å sove på er jeg fornøyd. Har man vært en del på reisefot blir man vant til å sove de fleste steder som flyplasser, bussholdeplasser eller i et trangt sete i en bil. Luksusen er noe høyere her. Kunne faktisk tenkt meg flere netter. Det eneste skåret i gleden var toget som passerte på andre siden av veien. Det skulle vise seg at det passerte kontinuerlig gjennom hele oppholdet, men vi vendte oss til det. Det ødela ikke nattesøvnen min uansett. Jeg sov som en stein første natta i Juiz de Fora.