Endelig fikk jeg overtalt kona. Hun var litt i tvil, men jeg brukte mine overtalelsesevner til å få henne med på en roadtrip i delstaten Minas Gerais. Jeg får håpe den delstaten er en del kaldere enn der vi bor. Rio de Janeiro har vært varm i det siste, spesielt Iguaba Grande der vi holder til. Minas ligger ikke ved havet, men jeg tipper vi stikker innom noen fossefall og ferskvann vi kan avkjøle oss i.
Planleggingen er ferdig og da legger vi ut på en ny tur. Vel, vi har ikke planlagt så veldig, noe vi aldri bruker å gjøre. Vi har ihvertfall pakket ned klær, litt mat og hver vår mobil. En dorull i sekken har vi sneket med også. Litt sånn i tilfelle.
Delstaten er veldig ukjent for de fleste. Spesielt for skandinavere og europeere. De fleste av turistene og andre besøkende har hørt om Rio de Janeiro og Sao Paulo, men Minas har lett for å gå i glemmeboka. Jeg tror jeg har hørt om en eneste nordmann som har bosatt seg i delstaten, de fleste har slått seg til ro helt andre steder. Men Minas er et navn som dukker opp titt og ofte når man går rundt i diverse småbyer. Spesielt i Rio. Det er ofte serveringssteder som bruker delstaten som navnevalg når de starter en restaurant eller bakeri. Det er fordi Minas er kjent for utrolig god mat og en fantastisk matkultur. Det må jo være stedet for meg. Jeg elsker mat.
Belo Horizonte er hovedstaden i delstaten. Jeg vet ikke om vi stikker innon. Enorm by og jeg er ikke den beste sjåføren. Minas skal også være kjent som en delstat der gullrushet hadde sitt opphav på 1700tallet. Portugiserne har også satt sitt særpreg på mange byer. Det var vel de som hovedsakelig nøyt godt av gullet som ble gravd frem ved hjelp av afrikanske slaver. Mange byer bærer fortsatt preg av arkitektur som spores helt tilbake til 1700 tallet, med flotte bygninger som bærer på mye historie.
Det er spesielt en by i Minas Gerais jeg har hatt lyst til å se lenge, og den heter Ouro Preto. Det blir høydepunktet for min del på denne turen. Vi har ingen anelse om hvor lenge vi skal være borte. Denne reisen kan faktisk ende opp med å bli den lengste turen vi har hatt til nå.
Vi hadde noen diskusjoner før avreise om vi skulle reise med buss eller bil. Jeg hadde foretrukket buss. Jeg synes det er litt mer avlappende. Kona fikk viljen sin og ville absolutt ta bilen, en liten 1l Chevrolet som synger på siste verset. Den er 20 år gammel og har vært mye på verksted den siste tiden. Vi får se hvordan det går. Da blir det roadtrip i Minas Gerais. Jeg merker det kribler i magen. Både av glede og redsel. Jeg er en av de få sjåførene som ikke er redd for å innrømme at jeg kanskje ikke er verdens beste sjåfør. Hvis noen bilister hisser seg opp pga ei sinke av en lusekjører som skaper kø, og de ender opp med å ta ei stygg forbikjøring i rent sinne, er ofte jeg den personen bak rattet som sitter stiv som en pinne mens bilistene kjører tutende forbi mens det koker i topplokket.
Kona ville ha bilen på service. Ikke pokker. Det har vi ikke råd til. Vi reiser på budsjett og vi får satse på skranglekassa tar oss opp i høyden. Vi skal en del meter over havet. Den første byen vi skal besøke heter Juiz de Fora og ligger 161km unna hjemmet vårt.
Bli med på turen.
Brasilrundt 